Bendik inntok fredag kveld Byscenen i Trondheim sammen med sitt fantastiske band og i to timer viker mørketiden for hennes strålende poesi. Med en utrolig formidlingsevne og såre tekster pakket inn i den mykeste forpakning lokker hun oss inn i sitt melankolske univers, en verden av motsigelser: varm omfavn og iskald ensomhet, fortapelse og samhold, ruvende topper og uendelige daler. Det føles like todelt å stå i gleden over å etter to år å kunne stå tett, se hele ansikter, mens man vitner en voldsom sorg formidles så sårt at man brått føler man har gått inn på noe man ikke egentlig skulle se. For til tross for at Bendik står på scenen som artist, er det akkurat som om Silje bobler like under overflaten, som om Bendik er en livbøye, ikke bare for lytterne, men også for kunstneren. Det føles rart å finne trøst i en annen persons dype lengsel, men det virker som folk søker det genuine nå mer enn noen gang. Musikken i kveld er en hyllest til alle som føler ting så dypt at det gjør vondt å puste. Til alle som er redde. Triste. Håpefulle. Personen som har samlet oss her i kveld, Bendik, er egentlig bare Silje Halstensen. Et menneske som føler ting og som velger å dele sine dypeste frykter og største håp med de som vil lytte.
Og lytte gjør vi.
BENDIK
Byscenen in Trondheim, Norway
March 11, 2022
Photographed by Aaron Oppheim
by Aaron Oppheim
Comments